Jeg spør meg selv hvorfor!

Hei alle i sammen! ❤️

Håper dere har fått en fin start på dagen!

Jeg pleier sånn ca 1 gang i uka å oppdatere dere litt på hvordan det går for meg å jeg skal ærlig si at jeg den siste tiden har hatt et stort stress rundt dette med kosthold og trening. Jeg har alltid vært redd for å miste meg selv og hode samtidig mens jeg gjør så mange endringer i livet på en gang. Når jeg virkelig går inn for noe, så skal det gjennomføres 100% og med tanke på at jeg har slitt med anoreksi tidligere så merker jeg godt at jeg lett får fokus på feil ting.

Jeg blir skuffet om jeg ikke går langt nokk, jeg blir skuffa om jeg ikke går ned nåkk i vekt og ikke minst om jeg faktisk går opp litt.

Di rundt meg merker at det nå til tider kommer noen usunne tanker som jeg ikke legger merke til selv, som feks å gi meg dårlig samvittighet om smertene i beina gjorde at jeg ikke greide å gå mer en 5 km. Jeg klarer ikke å tillate å si til meg selv at det er mer en godt nokk å at jeg må tenke på helsa også oppi dette. Min største skrekk nå er om jeg får beskjed om at beina trenger fullstendig hvile for å få bort smertene i så å så lang tid. For jeg er så godt i gang, jeg ser resultater å vil ikke stoppe nå som endelig ting begynner å skje. Men når du nesten kaster opp i buskene i skogen fordi at smertene i legg og ankel er så ille at jeg nesten ikke kommer meg fremover er heller ikke bra. Å vil jeg ikke ha varig skade så må jeg ta hensyn til beina.

Jeg trodde at dette ikke skulle være et problem engang i hode at beina trenger en pause, så trener jeg styrke i overkropp frem til beina er med igjen, men kjenner det er så vanskelig å la være å ikke pushe meg selv til det ytterste. Jeg vil jo at dette skal være en endring i livsstil og ikke noe som trigge tilbake til 2012 og anoreksien jeg slet med på denne tiden. Jeg begynner å bli litt redd for å miste kontroll og at resultatene av treningen skal bli så alt oppslukende slik at jeg ikke tenker fornuftig lenger. Jeg sliter med skader å må nokk resten av livet ta hensyn til dette og smertene vil gå opp og ned hele tiden.

Kanskje jeg har gått av å gå litt roligere turer å trene styrke en stund for å få tid til å tenke litt mer utav hvilke ond sirkel jeg er på vei inn i? Det er Sundt og bra med et stort pågangsmot Men det er noen varsel signal som allerede nå er der så tidlig som etter 6 uker med trening. Jeg skal jo mest sansynelig gjøre disse endringene for livet og da er det viktig å stoppe opp og tenke seg litt om før jeg dømmer meg selv og sier at den jobben jeg gjør ikke er god nokk. For med det utgangspunktet jeg hadde før jeg startet med å trene er så vanvittig dårlig at en kan ikke forvente at en skal springe en mil til dagen!

Så det er mye tanker nå som svirrer. Og jeg er helt sikkert ikke aleine om disse tankene. Å det gjelder å bremse seg selv når slike tanker kommer for at ting ikke skal gå for langt. En skal ikke være skuffet å tenke nederlagene mot deg selv fordi du har en dårlig dag eller at smerter gjør at ting ikke går helt som planlagt. En har hele livet foran seg å det å i det hele tatt ha gjort en så stor endring i livet er en seier i seg selv ❤️

Ukas planer!

Hei alle i sammen!

Nå er offisielt første sommer måned her å det føles så utrolig deilig! Selv om ikke sommeren blir helt som planlagt så tror jeg den alikevell blir veldig fin. Vi får feriere i Norge å oppleve norsk natur på en unik måte ❤️

Hvem her er klar for sommer?

Jeg må først og fremst si at jeg har vært utrolig nærvøs for hvordan gårdsdagens innlegg skulle gå her på bloggen da det er så sårt og vanskelig tema å snakke om, men må bare få takke for all kjærligheten dere har vist for meg ❤️ Det er definitivt et tema som må snakkes mer om slik at ungdommer i dag og voksne er mer åpen om hvordan di egentlig har det slik at det ikke kan få alvorlige konsekvenser fordi di ikke våget å snakke høyt om selvmordstanker og selvmordsplaner.

Men tilbake til dagens tema som er ukas planer. Denne uka skal jeg bruke på å hente meg litt inn, få meg time hos legen å sjekke hva som er gale med beina mine da jeg har så mye smerter når jeg trener. Jeg skal holde samme fokus som sist uke både med kosthold og trening inn til videre til jeg finner ut hva jeg må gjøre for at beina mine skal bli bedre.

Tassen skal til frisøren på onsdag å jeg gleder meg veldig til han skal få en skikkelig terrier klipp 🐶 Ellers så får jeg besøk fra kommunen på onsdag og fredag og skal jobbe videre her hjemme med å gjøre leiligheten klar for sommer å få sortert å ryddet godt over alt. Nå holder jeg på å få det fint ute å skal bruke dagen i dag på dette. Utenom dette skal jeg jobbe mye med bloggen og planlegge innlegg i en lenger tid fremover slik at jeg har kontroll over hva som skal ut på bloggen til hvilke tid ❤️

Håper du får en fin dag  videre! Nå er det siste innspurt før skolene tar ferie og mange skal starte et nytt kapittel til høsten!

Grip dagen å gjør noe du brenner for som gir mening for deg❤️

Sommer og selvmordstanker!

Hei alle i sammen!

Håper dere alle har fått en fin start på søndagen!

Her har jeg ikke kommet så veldig langt enda, slapper av litt etter en sein frokost før jeg skal ut å gå meg en god tur med hundene 🙏

Som jeg har skrevet tidligere så har jeg slitt en del med tunge tanker å følelser i det siste selv om ting egentlig går veldig fremover om dagen. Jeg har hatt en ekstremt tøff fortid og det er veldig veldig mye jeg har gått igjennom som jeg ikke har delt her på bloggen. Å som jeg alltid har sagt så ønsker jeg å være helt åpen om det meste med dere det er bare det å finne den rette måten å si ting på og dele det med dere på rett tidspunkt der jeg føler meg klar til å dele det aller såreste.

Jeg sliter jo psykisk i tillegg til det fysiske og har di siste årene slitt veldig mye med tung depresjon i sommer halvåret. Ofte er det veldig mange som sliter med depresjon på vinteren da det er mørkt å dystert mens jeg har hatt det verst på sommeren.

Di siste 4 årene har jeg vært innlagt på psykriatisk på denne tiden og i sommer feriene. Og jeg tror at hovedgrunnen til dette er en blanding av ensomhet, at folk reiser mye på ferie, er med venner å lever livet mens jeg sitter mye ensom hjemme. Når en ramler utføre skole og jobb så er det vanskelig å få seg en vennekrets å da jeg ble syk så mistet jeg desverre veldig mange venner som sto meg veldig nær. Og di 2 siste årene har jeg blitt akutt innlagt fordi jeg ikke ønsket å leve lenger. Jeg så ikke noe fremtid og jeg så ikke noe å leve for. Jeg var og er lei av å gå med enorme smerter daglig og ville ikke annet en å dø. Jeg skrev avskjeds brev til mine nærmeste og hadde konkrete planer på hvordan jeg ville ende livet mitt. Jeg hadde så sterke fysiske og psykiske smerter at det ikke var annet jeg ønsket mer en å ende livet der å da. Jeg var så sliten og selv om jeg prøvde å finne grunner til å leve, så var det ingen av grunnene som var gode nokk. Jeg følte at jeg bare var en stor belastning for alle rundt meg og at om jeg tok livet mitt så ville dem rundt meg selvfølgelig bli veldig triste, men så for meg i det lange løpet at på sikt så ville di få det enda bedre da en om jeg fortsatt å leve.

Det har vært en utrolig tøff tid og jeg vet hvor hardt en virkelig kan falle psykisk. Å da er det godt at du har en familie rundt deg som kjenner deg godt og som ser faresignalene og tar grep for deg når du ikke ser ditt eget beste.

Der å da så føles di nærmeste som noen idioter som prøver å holde deg i live selv når du ønsker å dø, men innerst innerst inne så er det ikke noe mer du ønsker en at live skulle vært fungerende. At du ikke hadde disse problemene, Men at du da ikke ser ditt eget beste. Du trenger trygge rammer rundt deg for å komme igjennom disse kampene for å så klare å ta fatt på livet igjen. Å uansett hvor langt nede jeg har vært og uansett hvor mye jeg har ønsket å ta livet av meg, så har jeg klart å ta fatt på livet igjen med hjelp av innleggelse og rett oppfølging av familie og helsepersonell. Mens når du står oppi det så ser en ikke håp i det hele tatt. Alt er bare mørkt å fargeløst.. ingenting gir mening.

I år så håper jeg at jeg skal klare å komme meg igjennom sommeren uten å måtte trenge innleggelse på psykriatisk. Jeg håper at jeg skal klare å komme meg igjennom den tunge tiden med å få hjelp fra kommunen å prøve å gjøre noen endringer i livet som jeg ikke har gjort før. Jeg kjenner at psyken er fallende di siste ukene og at ensomheten gjør at jeg får mer depressive tanker. Men har i år et bedre støtte apparat rundt meg i form av sykepleiere som kommer hjem til meg 3 ganger i uken og har samtaler osv. Jeg vil bare bevise ovenfor meg selv at dette skal jeg komme meg igjennom uten innleggelse. Det å skal prøve å styre disse tankene er veldig vanskelig å det er ikke godt å si hva som gjør at sommeren er så vanvittig vanskelig for meg. Jeg har jo også det di kaller for brukerstyrt seng, som er at du kan komme å legge deg inn i 5 dager på dps uten å måtte gå inn via sykehuset. En bare ringer til posten på dps å sier at du trenger en tur inn på brukerstyrt.

Å jeg har tenkt å snart benytte meg av dette tilbudet om jeg ikke snart klarer å hente meg inn. Jeg har hatt dette tilbudet i flere år. Men har kun benyttet meg av det 2 ganger, fordi at jeg har så høy terskel for meg selv før jeg legger meg inn. Så som oftest så er jeg så syk at jeg trenger mer en di 5 dagene der å må legge meg inn på et behandlingsopphold i stede. Men denne gangen skal jeg prøve å være litt i forkant å heller ringe før det blir for ille.

Jeg vil bare si til alle dere som sliter psykisk og har eller sliter med selvmordstanker. Del det med noen du stoler på. Slik at du får den hjelpen du trenger før det er for seint. Å uansett hvor mørkt ting kan bli, så er det alltid lys i andre enden. Det er flere plasser en kan ringe anonymt om en trenge å snakke med noen selv om du ikke har lyst å oppgi navn. Og di fleste kommuner har også tilbud der en kan ringe når som helst på døgnet. ❤️ Er du skikkelig dårlig så anbefaler jeg deg å ringe legevakt for å få en akutt innleggelse om en ikke snakker med fastlegen på dagen. Aldri vær redd for å be om hjelp. Det er ikke flaut å er faktisk en styrke i seg selv å faktisk ta i mot den hjelpen du trenger. Om du ikke klarer å ta kontakt selv, vær åpen om det til noen du kjenner som kan hjelpe deg. ❤️ Jeg var selv så dårlig at jeg ikke så det selv hvor syk jeg faktisk var. Men har alltid vært åpen om min fysiske og psykiske helse til mine foreldre.

Selv om di ikke visste at jeg ønsket å ta livet av meg der og da, så oppdaget di selv hvor dårlig jeg var og tok rett og slett avgjørelsen for meg.

Og av og til så trenger man den veiledningen for å komme inn på rett spor igjen ❤️

Håper du har en fin søndag videre. Sitter du med noen tanker du ønsker å dele så ikke vær redd med å ta kontakt på min Instagram : psykt_perfekt. Det er ingenting annet jeg ønsker en å kunne være der for andre ❤️

Dette hadde jeg ikke trodd eller sett for meg!

Hei alle i sammen!

Har dere fått en fin start på helgen?

Som jeg har snakket mye om i tidligere blogg innlegg så har jo jeg startet å trene og snudd om på kosthold og ikke minst det å klare å spise flere måltider pr dag. Å det har nå gått 4 uker siden jeg startet med dette. Jeg har vært positiv helt siden start, men det som virkelig fikk meg til å begynne med dette var at etter jeg var syk med corona, så hadde jeg kun 70% lungekapasitet + at jeg har gått med lavt stoffskifte i uvisst tid som har gjort at jeg har rast opp i vekt samtidig som at jeg har fått litt forhøyet blodtrykk.

Og med tanke på at jeg har nærver som ligger i klem rundt i hele nakke/rygg/skuldre så har jeg vært redd for at denne vekt økningen skal påvirke smertene å bli mye verre med tanke på  at jeg har lagt på meg 20 kg på veldig kort tid. Å er det en ting jeg ikke vil så er det at smertesituasjonen min skal forverres når det ikke er noe behandling å gi nå lenger utenom smertelindring i form av tabletter som heller ikke er bra i lengden. Å selv etter 4 uker er jeg like motivert selv om annen hver dag omtrent er påvirket av mye smerter i nakke og hode. Men det å bare se hvor stor endringene har blitt på disse få ukene er bare helt fantastisk. Når en har lagt på seg så mye som jeg har gjort på så kort tid så må jeg nokk fortsette i samme kurs som nå selv når jeg har kommet ned i en vekt jeg føler er riktig for meg slik at jeg ikke går opp igjen i vekt.

Jeg har jo aldri slitt med overspising og hatt et veldig usunt kosthold, jeg har spist normale porsjoner med vanlig kost men har spist alt for skjeldent. Men nå som jeg i tillegg går på stoffskifte medisin så håper jeg at den vil være med å regulere forbrenningen slik at jeg går ned i vekt i et fint tempo.

Men på tirsdag la jeg ut på en lengre tur med hundene å gikk fra Sandnes til Stavanger og tilbake å gikk totalt 12 km!! Dette er noe jeg ikke har greid på veldig mange år og en seier i seg selv! Det værste av alt var at jeg ikke var sliten engang etterpå. Å siste bakke opp til her jeg bor (en vanvittig bratt og sei bakke som er ganske lang) så var jeg ikke engang andpusten når jeg kom på toppen. For 4 uker siden kunne jeg ikke gå noen stigninger da jeg kun hadde 70% lungekapasitet å hadde ligget syk i 6 uker å ble annpusten bare av å gå til kjøkkenet! Jeg er så stolt over meg selv som kjører på og ikke gir meg, å mine små yorkier som gikk på sine egne bein hele veien! Kelly er jo ikke mer en 3 kg å di to andre dro i båndet til siste slutt!

Jeg føler på mange måter at livet smiler til meg med alle endringene jeg har gjort i det siste samtidig som jeg føler meg veldig ensom og tung i sinnet. Men er kanskje ikke så rart når en er så mye aleine. Men jeg prøver å gjøre store endringer som kan gi meg en bedre hverdag selv om di dagene med mye smerte er veldig slitsomme! Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor jeg føler meg tung å trist om dagen, men det er jo sånn at når en sliter så går det veldig opp og ned. Jeg må bare fortsette å fokusere på di gode tingene som skjer nå om dagene!

Håper du har en fin lørdag! ❤️

Helgas planer!

Hei alle i sammen.

Nå er det helg igjen å det kjenner jeg at skal bli godt! Har du noen planer i helgen ?

Jeg har ikke så forferdelig mange planer en at jeg skal bruke denne helgen på å hente inn både krefter og søvn i et håp om at jeg snart skal føle meg bedre. Men heldigvis er været utrolig bra å det er greie temperaturer som gjør det deilig å gå ut på tur.

Jeg har planlagt et par turer som jeg skal gå i helgen, utenom det så skal jeg få jobbet litt med bloggen!

Laget noen sminkelooker å få tatt en del bilder. Og på søndag så skal jeg mest sansynelig på besøk til min kjære farmor.

Men i dag er det Helge rengjøringen som skal tas. Det setter jeg alltid av noen timer til på hver fredag! Det er ingenting som føles bedre en å gå inn i helgen med rein leilighet og at alt er på stell ❤️ er det flere som har fast dag di tar hele leiligheten/huset på?

Nå venter jeg på besøk i fra kommunen før jeg skal ut på en lengre tur med hundene å håper jeg får litt tid til å sitte ute litt i helgen i det fine været!

Det er lite som skjer for tiden med tanke på corona viruset og at jeg har valgt å isolere meg mye da jeg var så syk sist at dette orker jeg ikke en gang til. Jeg er jo også i risikogruppen med dårlig immunforsvar og kraftig asma!

Håper dere alle får en riktig fin helg! Kjekt om dere ønsker å dele helgas planer med meg i kommentar feltet❤️

Følg meg gjerne på insta: psykt_perfekt

Det hadde jeg satt utrolig pris på! Legger ut så å si hver dag med noen unntak selvfølgelig men holder dere oppdatert med hvert innlegg som kommer ut på bloggen samt at jeg snakker litt om ulike ting der også ❤️

Ukas motivasjon

Hei alle i sammen ❤️

Håper torsdagen har behandlet dere fint så langt.

Jeg har rett og slett slitt litt med å finne motivasjon til å gjøre ting den siste tiden. Med en gang søvnen blir dårlig så blir også dagene mine dårlige med tanke på smertene. Jeg prøver å se di små viktige tingene som får meg til å fortsette i den gode retningen jeg er i nå. Jeg lager plan dag for dag hva jeg skal gjøre for å så huke av hver ting jeg gjør i løpet av dagen.

Treningen fortsetter å jeg klarer å presse meg såpass at jeg får gjennomført slike ting, men sliter med å få til å gjøre ting utenom da kroppen er konstant sliten å smertene er intense. Jeg har veldig lett for å bli oppgitt når det står på som verst men det handlet bare om å bare gjøre det rett og slett. Di planene som er satt opp må jeg bare hoppe i å tvinge meg til å gjennomføre slik at jeg heller kan ligge å slappe av resten av dagen når jeg har veldig vonde dager.

Men av og til så føler jeg at verden er veldig urettferdig. Misforstå meg riktig at det er ekstremt mange som går igjennom mye verre ting en meg. Folk ligger dødene, folk sulter, det er krig i verden +++ men jeg har gjennomgått så mye vondt di siste 10 årene å det føles så urettferdig at jeg skal få så ekstremt mye problemer i forhold til mange som bare klager over å ha litt vondt i en fot eller er fylle syke å har vondt i hode. Dem som sliter med kronisk sykdom fårstår nåkk hva jeg mener. Det føles nesten ut som en forbannelse som bare ligger over meg for å passe på at jeg hele tiden har ubehagelige smerter.

Men motivasjonen finner jeg i å gå lange turer, se resultatene som bare har kommet på noen få uker, sminke å ha en god samtale med kusina mi som kan kjenne seg veldig igjen i det jeg føler. Å det er så deilig å kunne snakke med noen som kan fårstå hvordan det er å ha slike utfordringer! Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten henne ❤️

Håper at dere har hatt en fin dag så langt! Hold fast i det positive uansett hvor tungt ting kan være. Jeg vet av erfaring at ting går opp og ned og at det vil bli bedre! En må bare ta tiden til hjelp❤️
klemz!

Ukas VG innslag som overrasker meg sikkelig !

Hei alle i sammen!

Har dere en fin onsdag?❤️

Jeg er jo som veldig mange andre mennesker som følger med på nett aviser om hva som skjer i verden. Å i begynnelsen av denne uka bet jeg meg merke i en liten mini dokumentar om en gutt i slutten av 20 årene som heter Tarjei som har fått lymfekreft som velger å bruke alternativ medisin og gode tanker som behandling for hans sykdomsforløp.

Jeg må si at først at jeg ikke er imot alternativ medisin og har selv vært borti litt av dette i forhold til min lidelse men ble veldig oppgitt da jeg så denne dokumentaren som ligger ute på VG. Dette handler om en gutt som ikke ønsker å ta cellegift mot sykdommen som egentlig har relativt gode prognoser å behandle. Han velger heller alternativ medisin og tanker for å «gjøre seg frisk mot kreften» å det jeg tenker når det kommer til ubehandlet kreft former så vil en dø av dette om en ikke får rett behandling. Du kan tenke så positive tanker en bare vil, men kreft spøker man ikke med, har mistet flere familie medlemer selv i kreft å vet hvor forferdelige utfall dette kan få om en oppdager det seint.

Han utsetter kroppen sin for blant annet paddegift som både fikk han til å bli kvalm å kaste opp i tillegg til en pille kur som gjorde at han ble haste innlagt å kunne dø når som helst fordi en type kalsium i blodet ble sky høyt. Jeg forstår utrolig godt dem som prøver alternativ medisin når ingenting annet kan hjelpe og jeg respekterer hans valg og måten han velger å gjøre ting på, men det må være forferdelig vanskelig for familien oppi det hele å bare se at han blir syl tynn, å bare blir svakere å svakere uten at di kan gjøre noe med det da han selv føler det er helt feil retting å velge cellegift.

Men på et punkt så blir han så syk at han til slutt velger å gå med på å ta cellegift. Men da har kreften blitt så kraftig at det var svulster rundt hele hovedpulsåre slik at han kunne dø når som helst. Å jeg hyller denne kreft legen oppi det hele som var så forståelsesfull og ikke bare avviste pasienten til tross for at han selv visste at denne alternative måten å gjøre det på ville føre til døden. Han prøvde på en skånsom måte å få han til å forstå at dette er en svulst og som ikke vil gå vekk med alternativ behandling og gode tanker da han selv har behandlet over 10.000 kreftpasienter å at det ikke er noe dokumentert forskning på at dette fungerer.

Heldigvis ga han etter å valgte å ta denne cellegiften i 12 time og at han når som helst ville ramle om død om han ikke tik behandlingen.

Han starter på cellegift å følte seg faktisk veldig mye bedre under behandling. Det sier jo litt om hvor gale han egentlig har følt seg da normalt sett blir folk dårlige mens di er under behandling med cellegift. Egentlig ville Tarjei slutte behandlingen litt før, men legen klarte å få han til å stå ut kuren. I januar skulle han ta ny pet scan å fikk da beskjed om at kreften var på vei tilbake. Dette var ikke så usannsynlig  mente kreft legen da han gikk i behandling på et veldig seint punkt i utviklingen av kreften.

Og jeg ble så frustrert å lei da legen forklarte hvordan han nå ville behandle ham videre for å få han helt frisk, men at han igjen ikke velger ny behandling. Han har alternative måter han vil prøve først selv om kreften kan være enda mer aggressiv og kan utvikle seg raskere denne gangen. Legen sa jo selv at han ble litt skuffet og stillet han spørsmålet om hvordan har du tenkt å bli frisk nå om du ikke tar behandlingen her ? Og spurte også om han ønsket å leve. Å svarer var selvfølgelig ja. Familien ønsker ikke annet en at han skal ta behandlingen slik at han kan bli frisk, men at han selv vil klare dette med alternativ medisin og gode tanker. Tarjei sier selv at han har hjerne vasket seg selv med den «såpen» han ønsker, og jeg blir så lei meg både på hans PG familiens vegne.

En ting er å velge alternativ behandling på ting som nødvendigvis ikke er døds farlig og som det ikke finnes behandling for. Men her er prognosene gode om han bare velger den rette behandlingen. Folk må jo få tro det di ønsker, men det å utsette seg selv og familien sin for dette synes jeg bare er trist. Jeg håper at han ombestemmer seg før det er for seint. Han har jo alle fremtidsplanene foran seg å jeg håper at han til slutt ser at det er mye viktigere for han å heller gå i mot det han tror virker mot det som er dokumenter effekt. Det var en veldig tøff dokumentar å se å du finner den på VG sine nettsider om du selv ønsker å se serien på 4 episoder.

Hva tenker du om denne historien ? Hva synes du om alternativ måte som ikke har dokumentert bevis på at funker mot kreft? Det som kommer frem er at det har vært enkelt personer som har blitt friske, men som kreft legen sa så har det nokk mer med at da har di fått feil diagnose i utgangspunktet da det ikke finnes annen kur som virkelig virker mot kreft. Hadde det virkelig vært slik at alternativ behandling mot kreft hadde dokumentere effekt så hadde vell det blitt brukt mye mer for at pasienter skal slippe enormt mye bivirkninger ved stråling og cellegift.

Kunne du utsatt deg selv og din familie ved å velge en udokumentert alternativ måte å prøve å «fjerne» kreften på?

Han sier jo i slutten av serien at han ikke skal la det gå like langt denne gang før han aksepterer behandling, men hva om kreften er mye mer aggressiv og at den sprer seg raskere en noen gang? Hva om han faktisk velger behandling for seint å dør i en alder av 30 år som har hele livet foran seg? 🥺

Jeg sitter med så mye spørsmål etter denne dokumentar serien å masse tanker om måten å tenke på. Og som sagt så er jeg ikke mot alternativ behandling men kreft hadde jeg ikke våget å prøve annet en det som har dokumentert effekt selv om det er en stor påkjenning å gå igjennom en slik behandling, men alternativet er jo mye verre!

Pinterest er en genial app til sminke looks!

Hei alle i sammen! ❤️

Håper dagen deres er fin så langt!

Jeg må bare få dele en god anbefaling til alle som elsker å holde på med sminke men som går tom for ider til looker en kan lage.

Jeg kjøper jo jevnlig ny sminke hele tiden da jeg elsker å teste nye produkter. Og har i det siste bare vært dritt lei av alle øyenskygge palettene mine som jeg har utrolig mange av. Har stort sett alt av farger en kan tenke seg å har veldig mange dyre produkter. Pinterest er en app en kan søke opp alt mulig og som jeg bruker mye til å få inspirasjon. Det jeg da gjør er å først skrive navnet på palettet jeg vil lage en look i fra å skriver feks»Blood Sugar eyeshaddow looks» å får opp en hau med alternative looker en kan bruke for å få mer inspirasjon av. Å mange av bildene som da kommer opp er nøye beskrevet av hvilke farger en bruker i hvilke rekkefølge.

Dette er ikke reklame, men har gitt meg nye ider på hvordan jeg kan bruke palettene enda bedre. Det er alt i fra hverdags sminke til mer avanserte looker. Å er du usikker på hvilke look du skal prøve så anbefaler jeg deg å laste ned Pinterest å se hva du kan finne der!

Det er det som er så kjekt med sminke at man kan være så kreativ en bare vil. Det finnes ingen grenser på farge kombinasjoner å en kan leke seg frem til mange forskjellige stiler! Jeg bruker sminke mye til terrapi når jeg feks har mye tanker i hode eller har mye angst. Da setter jeg meg ned med sminken å setter på musikk å bare koser meg med å prøve ut nye ting. Det er jo en tålmodighet prøve å en må øve masse før en blir flink og får det til❤️ Jeg bruker også mye tid på YouTube for å lære meg ulike teknikker og den viktigste tingen jeg kan anbefale når det kommer til å legge øyenskygge er å legge en god base (jeg bruker først Consealer og en lett og lys øyenskygge for å få en jevn base) og det å blende, blende og blende er viktig for å få fargene jevne og fine overganger!

Håper du fikk noen kjekke tips ut i fra dette innlegget. Pinterest er virkelig en inspirerende og kjekk app! Der finner du absulutt alt en trenger av inspirasjon og ider!

Håper du får en fin dag videre! ❤️🌼

Denne ukas planer!

Hei alle i sammen!❤️

Håper dere har fått en super fin start på en ny uke!

Denne uka ser jeg veldig frem imot! Det er meldt nydelig vær hele uka å jeg gleder meg til å få brukt mye tid ute. Jeg har laget en treningsplan jeg skal gjøre utenom di turene jeg går for å også gjøre litt styrke trening for at kroppen skal bli enda sterkere. Leser å ser mye videoer på nett for å få så mye kunnskap som mulig med tanke på at jeg har skade jeg må ta hensyn til.

Her hjemme har jeg selv både 1-2 kg vekter, strikk og ball som jeg kan bruke i treningen. Jeg velger å lage et eget program for at jeg skal kunne få di rette øvelsene samt at jeg skal klare å fullføre treningen. Jeg føler jeg har et litt bedre utgangspunkt nå som jeg har hatt noen uker å gått lengre turer på å har fått bygget opp kondisjonen å styren litt.

Samt så har jeg en plan på å begynne å ha litt lette jogge intervaller på di turene som er under 5 km for å gi kroppen litt mer utfordringer. Nå må jeg bare håpe jeg finner utav hva jeg skal gjøre med ankel leddet som holder meg veldig igjen i treningen.

Utenom at jeg får besøk i fra kommunen i dag, onsdag og fredag så skal jeg fortsette å utfordre kroppen min med trening og kosthold, bruke mye tid utendørs å få det fint på terrassen. Jeg får muligens besøk utenom og skal jobbe en god del med blogg og Instagram. Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan ut av situasjonen vi er i nå. Ellers så skal jeg både bade og klippe hundene også i løpet av uka da di begynner å få litt lang pels i ansiktet! Er så deilig å ha alle sammen samlet igjen!

Håper dere alle får en fin uke og så vidt jeg har forstått så skal så å si hele landet få noen fine dager fremover!

Stor klemz!

Processed with VSCO with 6 preset
Processed with VSCO with 6 preset

Jeg trenger deres hjelp!

Hei alle i sammen ❤️

Har dere hatt en fin helg?

Jeg har hatt en kjempe fin helg som både har vært innholdsrik og kjekk!

Nå har Tassen og Casper endelig kommet hjem igjen etter å ha vært borte i nesten 4 uker siden Kelly har hatt løpetid! Er så godt at min lille familie endelig er komplett igjen!

Nå har jeg akuratt vært ute å gått en god tur med hundene i denne forblåste å ruskete søndagen her.

Jeg har hatt et par dager fri fra å gå tur nettopp fordi jeg har så smerter i ankel leddet. Jeg vet ikke hva det kommer av da jeg er sikker på at dette ikke er gangsperr. Jeg kjenner ingenting når jeg begynner å går, men etter en kilometer så begynner det å gjøre fryktelig vondt for hvert skritt som tas. Å når jeg får vanlig gangsperr så går det seg til når jeg har gått en stund å blir varm i kroppen.

I ett innlegg som jeg skrev før jul snakket jeg om at jeg vrenge foten som det sang etter når jeg var i Spania i august. Knakk skikkelig å det var så store smerter at jeg var nær å besvime. Gikk på veldig høyhælte  sko. Etter det har jeg hatt en hevelse ved ugla på foten. En pose under ugla som aldri gikk bort. Å når legen sjekket dette sier han at jeg mest sannsynlig har røket den ene akillesen i foten. Å vet ikke om det er dette som gir di intense smertene når jeg nå går turer. Det er så vondt at jeg blir kvalm når jeg går, å begrenser meg i å gå lengre turer. Er det noen som har vært borti dette og kan tenke seg hva dette kan være?

Jeg blir helt hjelpesløs og har prøvd det jeg vet kan funke uten hell. Vurderer å ta meg en ny tur til legen for å drøfte det med han, men vet ikke hvor mye en kan gjøre med det. Jeg har ikke vært i noe Fysjoterapi etter jeg røyk den ene akillesen eller noe.

Håper noen av dere har noen gode forslag på hva jeg kan gjøre da det er utrolig plagsomt å smertefullt. Jeg er helt oppgitt da jeg føler jeg har prøvd det jeg kan!

Håper dere alle har hatt en fin søndag så langt å får en fin kveld videre ❤️

I morgen starter en ny uke og nye muligheter🙏

Stor klemz!

Processed with VSCO with aga2 preset